Smuglere (1968)

Smuglere (1935) og oppfølgeren Flukten (1936) er blitt kalt hardkokte romaner i Hemingway-stil, selv om han selv aldri skal ha lest et ord Hemingway.

I de delvis selvopplevde romanene skildres et beinhardt brennevinssmuglermiljø under den norske forbudstidens. Det er nok en overdrivelse å kalle ham Norges Al Capone, men Omre og de andre smuglerne var ansett som samfunnsfiender på samme måte, og brukte samme midler for å slå seg opp som gangsterne i Chicago et knapt tiår senere. Etter at hans firma gikk konkurs i 1922 startet Arthur Antonisen på det som senere omtales som hans tolv år lange forbryterkarriere. Tiden var preget av smugling, svindel, tyveri, vold og fengsel, og under tiden så foreldre seg nødt til å bytte etternavn av skam. Under et 15 måneder langt opphold bak murene må han så ha kommet på bedre tanker, og kort etter løslatelsen fikk han sin litterære debut og sitt nye navn, Arthur Omre. I Smuglere (1935) skildrer han det hardkokte forbryterlivet i stil som en norsk Hemingway. Han hadde stor suksess og en mengde utgivelser, samt i alt fem filmatiseringer. Av disse er ironisk nok Smuglere (1968) den siste, og den eneste etter hans død året før.

Fakta:
Regissør: Rolf Clemens
Årstall: 1968
Land: Norge
Format: 35mm
Spilletid: 107 min.