Q&A med Goddess og Steinsopp

Fredag 5.mai arrangerer Konsertforeningen Betong nok en uforglemmelig kveld med konserter. For å gi et bedre innblikk i hva du kan forvente deg av å dra på et slikt arrangement, stilte to av bandene, Goddess og Steinsopp, på et intervju. Vil du få en bedre beskrivelse av musikken de spiller? Eller har du kanskje lyst til å lære om spennende, hemmelige ritualer som gjennomføres før de går på scenen? I så fall er det bare å lese videre!

Goddess

Goddess spiller progressiv doomrock, men er langt fra sjanger-purister; de drar inn ulike elementer fra forskjellige sjangre, noe som resulterer i virkelig unike og fengende låter. De ble stiftet sent i 2010, og har mye erfaring fra å spille på noen av hovedstadens feteste scener, blant annet Revolver og John Dee.

Hvordan vil dere beskrive musikken dere spiller?  Har den noen spesielle kjennetegn?

– Hvis man begynner med mengder av seige, tunge riff som basis, slenger inn en dose episke melodier, trøkker inn en håndfull prog og litt psykedelisk syrebonanza, begynner man vel å nærme seg en beskrivelse av musikken vår. Mange riff og sjangere som blandes sammen, hvilket har en lei bieffekt ved at låtene blir sabla lange.

Har dere et spesielt ritual før dere inntar scenen?
– Rituale og rituale. Etter å ha gått på en smell eller ti med å drikke øl backstage i timesvis før konsert og ikke akkurat være i toppform når tiden er inne for å spille gitar og tråkke på pedaler og slikt, pleier vi nå å fordrive tiden med en solid dose Magic: The Gathering i stedet. Ingen av oss er Lemmy akkurat, så det er bedre sånn. 

Hva kan publikum forvente?
– Et band som er ivrige etter å spille igjen etter en lang pause og et par nye låter vi prøver ut live for første gang.

Hva er historien bak bandnavnet deres?
– Bandnavnet må først og fremst stå i stil med musikken, noe jeg mener det gjør, og tekstene er fantasybaserte, så det passer bra på den fronten også. Inspirasjonen kom vel fra Malazan Book of the Fallen-bokserien av Steven Erikson, hvor gudinnen som er en slags «moder jord» blir omtalt som The Sleeping Goddess. Husker ikke helt om bandnavnet eller låttittelen kom først for oss, men det var i hvert fall der idéen kom fra. 

Steinsopp


Steinsopp
spiller psykedelisk rock som vil ta deg med til en annen planet. De slapp debutalbumet sitt, «Steinsopp», sommeren 2016 og har fans fra hele verdens (kanskje til og med galaksens?) kriker og kroker.

Hvordan vil dere beskrive musikken dere spiller? Har den noen spesielle kjennetegn?
– Vi spiller soppgospel. «Soppgospel? Det er vel ingenting som heter det?!» tenker du kanskje, men hva vet egentlig du? Hva vet egentlig vi? Hva vet egentlig noen? Hvor kommer vi fra? Hva gjør vi her, og hvorfor? Dette er den typen spørsmål vi skriver om. Vi forkynner soppherrenes budskap.

Har dere et spesielt ritual før dere inntar scenen?
– Vel, først og fremst må vi jo finne en egnet stol til Steffen (bassist), hvilket er en spennende øvelse i seg selv. Det blir fort litt kleint om vi bare finner en barkrakk, vi spiller jo ikke country akkurat. Vi liker å fyre litt røkelse fra scenekanten, det er lettere å komme i soppmodus da. Dette er et viktig rituale for å understreke at vi bare er tre enkle karer fra skogen, og på mange måte en rop om hjelp til soppfolket om rettledelse og en klam spore å holde fast i gjennom reisen vi er på vei mot.

Hva kan publikum forvente?
– Øresus. Tredjegradsforbrenninger og smelta tryner. Sopptraumatisk postsyndrom. Egentlig er det det de ikke kan forvente som er magisk – en kan liksom ikke forberede seg på en interdimensjonell tur gjennom tid og rom som denne. Du vil nok ikke se på egoet ditt, menneskeheten og universet på den samme måten etterpå. Én ting er sikkert: det trøkker som faen og er en intens tung, fengende og svevende opplevelse.

Hva er historien bak bandnavnet deres?
– En vanlig kveld tilbake i 2011, tok trommeslager Kim en av hans faste turer gjennom den skogen som omgir hjemmet hans. Det var nesten som om han var en del av det hele, at det snakket med ham, og han snakket tilbake. Men denne kvelden snakket det faktisk til ham. Liksom, med ord og sånn.

«Pssst,» sa en hes liten stemme. Skvettent kikket Kim rundt seg, så ingenting, trakk på skuldrene og klandret vinden. «Fanden ta deg, vind,» sa han, «Plag ei en mann som ikke plager deg. Blås bort!». Da han deretter snudde seg for å gå, svarte den samme lille stemmen som tidligere: «Psst, hei, du teite hippienek. Du må fikse den sjuke emosveisen og høre på ordentlig musikk. Skam deg, gå hjem og hør på noe Sæbbæt… Ozzy-perioden, såklart.»

Kim, som nå var på randen av tårer, løp mot den rottne gamle trestubben der stemmen syntes å komme fra. «Hvem er du?! Hvorfor er du så slem mot meg?» Snufset han, så snørr og tårer fløy mellom trærne. Stemmen kom fra tre små brune sopper, som så opp på den høye unge mannen med et blikk fylt av avsky. «Du kommer med oss.»

Med en høy p-p-t-s-t-ppPPZZJZUUUHhbw, som en helvrengt Orange fra 1971 cranka til helvete og tilbake, ble Kim strålet opp til et soppformet romfartøy og tatt til en dimensjon bortenfor den vi kjenner. Han kan ikke helt huske noe fra den kvelden, og når vi prøver å presse ham, forlater han vanligvis bandøvingen tidlig fordi han «ikke føler seg så bra». Det eneste vi egentlig vet er at når han kom tilbake var håret hans langt og strålende, han hadde grooven, og han virket helt besatt av å danne et band som heter Steinsopp dedikert til soppherrene over og under oss.

Du finner mer informasjon om eventet her.
Billetter kan kjøpes her