Lise Andrea Marie Grimelund-Kjelsen møter oss i Glassbaren. Hun skal ha te! Syk og litt utslitt, men svært blid, forteller hun om et stort pågående arbeid. Hun har skrevet et teaterstykke.

Teater Neuf, Studentersamfundets egne teaterforening, setter hvert semester opp 3 stykker. Før semesterstart foreslår medlemmene ideer til manus, som regel adopsjoner av klassikere og tidligere oppsatte stykker, og 3 blir valgt ut til produksjon. Ibsen, Shakespeare og andre tunge navn får gjentatte ganger sine tanker tolket og utført av folk med lidenskap for den levende scenen. En sjelden gang kommer også selvskrevne verk til spill.

– Det startet med at Eva – hun som har regi og som er dødsflink – ba meg skrive et stykke vi kunne sette opp. Just like that, sier Grimelund-Kjelsen.
– Jeg utviklet rammer for et stykke om skam, men ble litt satt ut da ideen ble valgt, for da hadde jeg egentlig ikke skrevet noe som helst på manuset. Det endte opp med at jeg satt en uke i Amsterdam, en uke opprinnelig ment for ferie, og begynte å utbrodere stykket.

– Hvor kommer ønsket om å skrive et stykke fra? Selv om det startet noe spontant var vel ikke dette rent tilfeldig?

– Jeg liker å skrive. Ved siden av en lidenskap for teater – jeg studerer drama og teaterkommunikasjon på HiOA – har jeg lenge vært glad i tekst, hovedsakelig dikt og monologer, og har tidvis prøvd meg på å skrive selv og drømt om å sette opp noe eget.

At S.K.A.M er hennes eget, betyr likevel ikke at regissøren og skuespillerne ikke har hatt stor innvirkning på manus.

– Stykket er absolutt et samarbeidsprosjekt på innholdsnivå. Store deler av manuset er forholdsvis abstrakt og ukonkret, men regissøren kjenner meg godt og tolker alt riktig. Vi har en god felles forståelse som gjør det mulig å oversette teksten til det som skjer på scenen.

Idun Daae Alstad – en av skuespillerne som tilfeldigvis sitter på nabobordet og følger med – bryter inn med høyt kroppsspråk og lav hvisking.

– Lise har et veldig dypt språk, og hun skriver svært klokt og gravende. Hun er så flink!

Alstad har mistet stemmen. Helt. Dette hindrer henne likevel ikke i å vise ærlig engasjement ovenfor manusforfatterens produkt. De fleste replikkene hennes har blitt fjernet for å navigere rundt stemmetapet. De få som er igjen ytres gjennom en ropert.

– Skriveprosessen er i fortsatt full gang. Vi endret nylig Iduns rolle ganske drastisk og leverte et omskrevet manus senest i går.

skam2– Hva med tematikken i stykket? Hva handler det om?

– Det handler om skam. Forskjellige unge menneskers forhold til skam. Kanskje mest med tanke på vestlige mentaliteter: Vi har så mye, men også så mye å skamme oss over. Det er mange forskjellige budskap å hente ut ifra stykket, men en eksempelvis miljøbevissthet står ganske sentralt. Det å være bevisst miljøets lidelser og å ha muligheten til å sette inn tiltak, samtidig som en velger å la være, hvordan forholder man seg til det?

– Temaet er ganske personlig, noe jeg brenner for og har tenkt mye på. Da konseptet ble valgt ut til produksjon, fikk jeg umiddelbart dårlig tid. Det ble naturlig for meg å bruke ting jeg allerede satt inne med, og som jeg tidligere har reflektert over.

– Kjennes det ubehagelig å skulle eksponere et emne du selv omtaler som personlig på denne måten?

– Kanskje litt. Mye av stykket er jo veldig meg, så det kan være litt skummelt å skulle vise det til familie og slikt. Men det er jo ikke sikkert de tenker at dette er meg heller. Det er jo forholdsvis dyptgående.

Det virker ikke som Grimelund-Kjelsen har noe til overs for frykt under produksjonen av sin teaterdebut. Hverken for å bli forstått eller for ikke å bli det. Det er forfriskende.

– Jeg tenker at de som ikke finner stykket interessant, først og fremst ikke forstår det.

Hun sier det på en troverdig måte, blottet for arroganse.

– Er det noe du ville gjort annerledes nå, noe konkret du har lært om teaterproduksjon?

– Først og fremst ville jeg muligens unngått å være produsent for et stykke jeg har skrevet selv. Det er litt merkelig å skulle selge et slikt produkt når det er mitt eget; jeg har jo kun veldig subjektive forhold til innholdet. Hvordan overbeviser man folk om at det man selv har laget er bra? Det har også vært litt slitsomt å skulle utvikle et manus samtidig som jeg også skal fikse ting rundt produksjonen, det praktiske. Jeg har blitt ganske syk. Og jeg er ellers aldri syk! Eller… nei, det har vært helt vilt kult å være produsent også! Ville vært det igjen.

– De jeg jobber med er så flinke, jeg føler at vi bærer hverandre, at hele oppsettet er et produkt av en profesjonell felles forståelse. I retrospekt ville jeg kanskje strukturert manus mer, men da hadde det kanskje ikke vært like åpent for tolkning underveis, noe som gjør stykket til hva det har blitt. Det har uansett latt seg gjøre på grunn av de dyktige, dedikerte menneskene jeg jobber med.

Nok en gang lener vår stumme skuespillernabo seg mot oss og peker på Grimelund-Kjelsen med to tomler opp og et ansiktsuttrykk som uttrykker stolthet og entusiasme ovenfor forfatteren av stykket hun spiller i. Det virker som Grimelund-Kjelsen har vært flink.

Hva bokstavene i tittelen står for, vil hun likevel ikke ut med.

– Det får man med seg i stykket!

S.K.A.M spiller 20. nov kl. 19.00, 22. nov kl. 19.00, 23 nov. Kl. 18.00 og 24. nov kl. 19.00. På siste forestilling gis også ut gratis bøker!
Pris: 50/70 kr

For å sikre deg plass i salen, kan du reservere billett. Det er kun 40 seter (sofaer) til hver forestilling, så vær rask!