Utstillingen viser det fysiske resultatet av en performance gjennomført av kunstneren Iulian Bulai. Under et studieopphold i Beijing fikk Bulai i oppgave å kopiere et verk. Valget falt på Sinnataggen. Kopien blei tatt med tilbake til Norge, og den danna utgangspunktet for en 70 dager lang performance:
I en krevende, fysisk prosess, brukte Bulai hovedsakelig håndkraft, gips og strie til å framstille én kopi hver dag. Det manuelle arbeidet var svært sentralt: Han ønsket å arbeide fysisk hardt som en kinesisk arbeider. Ved å ta med seg en gjenstand fra Kina til Norge, snudde kunstneren den økonomiske syklusen. I stedet for å masseprodusere i Kina, slik den kommersielle tendensen er, masseproduserte han sine kopier for hånd i Norge.
Foto: May Ona
70 Sinnatagger
Kraften og energien i Vigelands verk er velkjent for de fleste. Utstillingen i Galleri Neuf oppleves nærmest påtrengende sterk slik den brer seg utover lokalet – og presser tilskueren mot den motstående veggen. Kopiene bærer preg av å være håndlagde, hver med unike detaljer og trekk. De står oppstilt som en uregelmessig hær, noe som bidrar til å skape et dynamisk uttrykk. Det faktum at Gustav Vigelands skulptur fra og med 2014 ikke lenger er beskytta av åndsverkloven, gir verket en politisk relevans. Antallet kopier tilsvarer årene Sinnataggen har vært beskytta mot kopiering.
For min egen del ga utstillingen med den treffende tittelen Working like a chinese worker, assosiasjoner til hæren av lærere som streiker mot fastere regulering av arbeidstiden deres. Kanskje Sinnataggen kan sees som et bilde på norsk arbeidsmoral?
Utstillingen av Iulian Bulai anbefales på det varmeste, og kan sees i Galleri Neuf på Studentersamfundet fra 18:00 hver kveld fram til fredag 29.august.