En aktivs bekjennelser

Oslo, en by hvor hvert sted kan føles som en øy man kan ta bussen til. Kald og fremmed for tilflyttere, oppbrukt og uoriginal for de innfødte. De første ukene etter at jeg flyttet til Oslo, satt jeg ved en grå pult og leste pensum med hvert tørre åndedrag. Det var før jeg ble med i Det Norske Studentersamfund.

Jeg forsto raskt at engasjement og interesse for å finne en ny hobby er alt man trenger for å finne seg til rette på Studentersamfundet. Her finnes faglig inspirasjon og politiske diskusjoner såfremt som festivaler, ølbrygging, konserter, bibliotek – og om man bare vil ta det med ro og snakke med nye og gamle kjente, så finnes det mang en bar hvor man kan gjøre det. Kjenner man noen, kjenner man plutselig alle – kjenner man alle, kjenner man plutselig flere.

Belønningen man får igjen for å jobbe frivillig er mer enn verdibonger til mat og leske. Slike ting vil aldri kunne måle seg med folka du møter; de folka du ikke ser på ditt eget institutt, eller kanskje ikke engang på din egen skole. Her kan du møte den søteste, blideste jenta du noensinne har sett, for så å oppdage at hun kan rundjule deg i en boksekamp. Folka du møter, folka som stiller opp frivillig, er de folka som er lettest å bli kjent med, som har de beste historiene, og som serverer deg den kaldeste ølen og den sterkeste kaffen.

Chateau Neuf er et slott som puster og ånder av studentliv. Man kan komme ranglende ut etter en minnerik kveld én natt, mens man en annen sitter våken med en studiekamerat og samarbeider om neste innlevering som skulle vært ferdig for mange timer siden. Det er et slott du er velkommen til å være en del av; et slott som vil at du skal få det beste ut av studietiden din her i Oslo.

De neste ukene vil vi i Skribentersamfundet teste, spørre, grave og oppleve til vi er under huden på de forskjellige foreningene som er en del av Det Norske Studentersamfund, og som holder til på Chateau Neuf. Følg med!