Det Norske Studentersamfund er (også i år) ett år eldre enn Grunnloven, og feirer den noe yngre samfunnsinstitusjonen med en pompøsitet det har tatt et par århundrer med borgerharselas å bygge opp.
«17. mai er vi så gla’ i; moro vi har fra morgen til kveld.» 16. mai har for medlemmene av Studentersamfundet en helt motsatt rekkefølge. Her varer moroa fra tidlig kveld til neste morgen. Iført ballkjole, livkjole, smoking, dress eller bunad møter studentene først grunnlovsdagen etter å allerede ha feiret Grunnloven hele natten gjennom. Dette årlige ritualet, hvor Det Norske Studentersamfund feirer folkets underskrift av Grunnloven, er en del av en lang tradisjon med overformelle gallafeiringer hvor klesdrakt, etikette og dekorasjoner fra et fordums borgerskap én kveld i semesteret får leve i beste velgående.
– Absurd
Formand i Det Norske Studentersamfund, Andreas Slørdahl, mener tiden for å gjemme seg bak ironien ved feiringen er like forbigått som de høye herrer og høye hatter som preget 1800-tallets Kristiania.
– Det var kanskje ironisk da det fremdeles var noe å ironisere over. Vi gjør dette fordi det er gøy! Men nå er jo også kjole og hvitt helt hinsides dyrt for en student.
Det er helt absurd, humrer han. Slørdahl er en av omtrent 200 studenter som ser frem til årets grunnlovsgalla i studentslottet Chateau Neuf.
Talelisten er lang og sangheftet er tykt. Ikke all kutyme er dog skrevet ned, og det er omtrent frimureriske tendenser i de småabsurde ritualene rundt feiringen. Men selv om alt gjøres med den største gravitas, skal man egentlig ta temmelig lett på det.
Staselig suppe
Det skal glimte i medaljer og i nypussede sko, men også i øyet. Man skal selvfølgelig reise seg for damene, og trekke ut stolen for dem, man skal skåle hjertelig og smile bredt. Man skal komplimentere, dele og danse, men også stille seg på stolen og trampe vilt når situasjonen tilsier det. Kontrastene som hersker når studentene tar på seg finstasen for galla, er nærmest poetiske.
Ved langbordene, på dansegulvet om kvelden og ved Henrik Wergelands statue i Spikersuppa påfølgende 17. mai-morgen, mingler ferske studenter med én grisehale i bronse, erfarne og tungt medaljerte veteraner og ambassadører fra forskjellige nordiske studentorganisasjoner. Studentformand Slørdahl husker godt sin første gallafeiring høsten 2011.
– Jeg var utrolig forvirret, innrømmer han.
Pomp og prakt
Sammen med forvirringen forteller Slørdahl at han også med én gang fikk en klar følelse av at dette var måten å gjøre det på. Med stigende entusiasme, var det bare å snuble seg gjennom tekstene i sangheftet, og slenge seg med i valsen.
– Man får veldig fort inntrykk av at alle kjenner alle. Når alle har finstasen på, er vi der faktisk på fest sammen. 16. mai stopper vi ganske enkelt opp med alle konsertene og arrangementene for en dag, og later som at slottet vårt faktisk er et slott, sier han.
Nå skal skoene pusses, skjortene strykes, ordensbånd, kommandørbånd, ridderordner, utmerkelser, knapper og grisehaler festes, og da er studentene klare for fest. Fint skal det være!