Av Sebastian Lange
Ikke alle visste hva de skulle forvente seg da Kortado kor arrangerte vårkonsert i Storsalen på Chateau Neuf en torsdag i vårløsningens måned. Utad fronter de seg som et ferskt korensemble, og det er de jo: i knappe sju år har de sunget sammen, noe som er lite i norsk korhistorisk tid.
Likevel, og som en svært hyggelig overraskelse, er de modige nok til å arrangere konsert i Storsalen på Chateau Neuf, og det med et arrangement av sanger få tributeartister noen gang ville turt å prøve seg på. Konserten åpnet med den teknisk krevende ”Rolling in the Deep” av Adele, en oppgave Martin Holvik og Silje Jerpstad mestret, godt hjulpet av egen overbevisende lidenskap og korets dramatiske istemming.
Dirigent Vetle Agledahl leverte en overbevisende forestilling fra start til slutt, og virket ofte like interessert i å danse som å dirigere, uten at det gjorde den musikalske opplevelsen mindre fornøyelig. Nei, hans energi skinte gjennom, selv om han for det meste, naturlig nok, stod med ryggen til publikum. Den nevnte energien gjelder forresten for hele koret, uten at jeg skal spekulere i om de har lært det av dirigenten sin. Koret utstrålte en overbevisning om musikkens betydning i våre liv, og dens evne til å formidle, og ofte også lindre, hele spekteret av de menneskelige følelser.
Sangene er stort sett hentet fra det amerikanske kontinent, med innslag fra den britiske øy, og følelsen av hverdagens håpløshet var i undertegnedes opplevelse en gjennomgående tematikk.
Lady Gagas ”You and I” skildrer for eksempel bitter kjærlighet, et fenomen som tydeligvis har funnet fotfeste også utenfor De forente stater, en sang godt formidlet av Hilde Storm og Ragna Gaustad. På tross av den til tider noe fortvilte tematikken står ikke konserten fram som noen trist affære. Nei, for her er det fokus på musikkens befriende stemme, selv i møte med menneskelivets kvaler. Malin Anne Martinsen står fram som korets hovedbærer av denne følelsen, der hun med sin uredde, stolte og lekne tilnærming til sanger som ”All about that Bass” (Meghan Trainor) og ”Proud Mary” (Tina Turner) formidler et yrende håp om moderne forløsning, om frihet fra kroppslige idealer (”All about that bass”) og om å bevare egen verdighet i møte med den kyniske amerikanske kapitalisme (”Proud Mary”).
I tillegg må Omars (OMVR) gjesteopptreden nevnes som et høydepunkt. I tolkningen av hans sang ”Hold you back” var bassen fjernet til fordel for en reise inn i et finstemt feminint acapellauttrykk: følelsesladet og intimt!
Koret viste også evne til å beherske tostemte arrangementer, noe som gledet de kvalitetsbevisste ører. Det skal likevel ikke legges skjul på at dette ikke er et kor for mennesker med absolutt gehør, noe konferansier, dirigent og kormedlemmer så ut til å være sjarmerende klar over. Faktisk tjener dette til Kortados fordel, for her er det formidlingsevne og lidenskap som står i sentrum, og det er dette de nesten 1000 fremmøtte kommer for å oppleve. Absolutt gehør er ukult i storsalen på Chateau Neuf, og godt er det.