Av Frida Alexandersen

Er du kvinne og har søkt på en bachelorutdanning i ingeniørfag i år, får du ekstra konkurransepoeng hos nesten alle norske universiteter. 

Det samme gjelder flere femårige masterstudier i teknologi- og ingeniørfag ved NTNU, en rekke studier i maritime fag og landbruksstudiet ved Høgskolen i Hedmark. Er du mann, får du kun ekstrapoeng om du søker på veterinærstudiet eller dyrepleierutdanningen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Disse tilleggspoengene kalles kjønnspoeng, og skal bidra til likestilling i studier og yrkeslivet.

Det gis i dag ingen kjønnspoeng til hverken gutter eller jenter ved Universitet i Oslo. Høgskolen i Oslo og Akershus gir kjønnspoeng i ingeniørfagene. For opptak til videreutdanninger og masterstudier, kan kjønnspoeng fastsettes i det enkelte studiets programplan. Denne ordningen er lite brukt, men mannlige søkere til helsesøsterutdanningen får inntil fem ekstra poeng. Noen studier ved for eksempel NTNU kvoterer inn kvinnelige studenter. På 80-tallet ble det kvotert inn mannlige studenter til førskolelærerutdanning, men det finnes ingen slike ordninger for menn i dag.

Det stilles stadig spørsmål om hvor rettferdig ordningen med kjønnspoeng er. I praksis risikerer en kandidat som i utgangspunktet er kvalifisert til et studium å ikke få studieplass, fordi ekstra kjønnspoeng har rangert en annen kandidat høyere. Det kan også argumenteres for at ordningen er diskriminerende, ettersom de aller fleste kjønnspoengene tildeles kvinner.

I mars gikk styret ved NTNU inn for å fjerne «jentepoeng», og erstatte det med kjønnspoeng. Bakgrunnen var nettopp at flere i styret har vært kritisk til at de ekstra poengene har blitt brukt til å jevne ut kjønnsforskjellen i mannsdominerte studier, men ikke i studier det det er en overvekt av kvinner. Nå ønsker NTNU å gi ekstra poeng i alle studier der ett kjønn er overrepresentert. De vil i tillegg fjerne poengene når begge kjønn har vært representert med minst 40 prosent i tre år på rad.

Ved flere høgskoler og universiteter tas også andre tiltak i bruk for å jevne ut kjønnsbalansen. Kvinnelige søkere til NTNU kan delta på aktiviteter og arrangementer som skal motivere og rekruttere dem til teknologi- og ingeniørfag. Ved Universitetet i Oslo arranger psykologisk institutt en egen informasjonsdag for gutter med samme formål.

Ved Norges Handelshøyskole i Bergen har det blitt arrangert jentedag siden 2007, men i 2015 har prosjektet blitt avviklet. Grunnen er at kjønnsbalansen har jevnet seg ut, og programmet anses dermed ikke lenger som nødvendig for å rekruttere kvinner. Eksempelet fra Handelshøyskolen kan tyde på at slike tiltak er effektive og ikke minst mindre diskriminerende enn å tildele ekstra poeng basert på kjønn.