Oversatt av André Nilsson Dannevig
På en dyster Oslo-kveld i en nedslitt jazzkafé satt jeg meg ned ovenfor Therese Byhring og Merete Grimeland. Jeg hadde bare så vidt rukket å plukke frem notatblokken, før deres berømte latterkuler resonnerte gjennom den rolige atmosfæren. Disse to sprudlende kvinnene grunnla og driver World Wide Narrative (WWN), et selskap de selv definerer som et “firma for sosial innovasjon”. Hvis det høres fryktelig vidt ut, er det fordi det er det, selv for dem. Men dette gir en større grad av frihet for selskapets uttalte mål, og etter brifingen ville jeg sammenfattet det som noe sånt som dette: World Wide Narrative samarbeider med selskap og initiativ som har problemer eller mål, og så idémyldrer og planlegger de og lager strategier for designløsninger, ved å bruke flere ulike redskap.
Det som er så spesielt med dette systemet for kreativ rådgivning, er at WWN heller blir en paraply over en rekke ulike områder og disipliner, heller enn i et eget område. Det virker, fra tid til annen, som om de to kvinnene bor i hverandres hoder, og de svarer vekslende på spørsmål om disse feltene. “Det er litt som en usannsynlig innovasjon – noe du i utgangspunktet ikke ville koblet med innovasjon. Vi liker å jobbe med ting andre kanskje ikke ville jobbet med: de usexy greiene.”
Deres historie begynte for flere år siden, i deres tid i Det Norske Studentersamfund (DNS). Therese begynte å jobbe i designgruppen i Kommunikasjonsavdelingen (KAK), avdelingen som er ansvarlig for kommunikasjonen i DNS. Merete begynte som en del av hovedstyret for studentforeningen, i rollen som kommunikasjonsansvarlig, hvor hun møtte Therese for første gang.
Etter noen år med diverse eventyr og utenlandsstudier, ble de gjenforente da Merete startet sitt andre selskap, og trengte et logodesign, så hun gjenopptok de kontaktene hun hadde etablert tidligere. Therese ble involvert og ble værende som medgründer for å hjelpe Merete med å grunnlegge WWN. De setter veldig pris på nettverket de etablerte mens de var i DNS.
“Vi vet at menneskene i DNS er bra folk, så vi ville bruke dem så mye som mulig. De får troverdighet bare ved å jobbe her,” forklarer Therese. De forteller en haug av historier og anekdoter fra studietiden deres, noe som blir understreket av en trillende latter og blikk som hinter til forskjellige versjoner. Merete mimrer om den første perioden i WWN: “Vi bygget faktisk på det vi hadde fra studentforeningen i veldig stor grad. Folk fra KAK kom og hjalp oss i forbindelse med et stort hackathonarrangement.”
I nyere tid har de omfavnet gratrosfinansiering som et middel for å støtte opp under egne prosjekt, som det pågående kickstarterprosjektet “Digitale sykehusfortellinger: å være ungdom på sykehus”. Dette involverer bruk av digital historiefortelling for å gi barna i sykehus en stemme, og er et eksempel på en innovasjon som befinner seg innenfor selve WWN-metodologien, sammen med fleksibiliteten som er en del av fremtiden for Therese og Meretes selskap. Etter å ha snakket med dem, er det blitt klart for meg at deres lykkelige vesen ikke er en distraksjon for dem, med en utømmelig kilde av kreativ energi, som de utnytter på best mulig måte.