Teaterforestillingen «Firkant» er både forskrekkende og forvirrende, både for karakterene på scenen og for publikum. En god gjennomføring av en vond historie gjør at man sitter helt på kanten av setet.
Forestillingen «Firkant» går på Teaterscenen i Det Norske Studentersamfund denne uken. Søndag hadde forestillingen premiere, og studentteateret imponerte, både med valg av et ekstremt vanskelig og vondt stykke, og med gjennomføringen.
Det er studentenes egen teaterforening, Teater Neuf, som står bak produksjonen.
Det er ikke alltid like greit å bli klok på nøyaktig hva som utspiller seg på scenen, men bakteppet for det hele er altfor klart, og altfor ekkelt.
Lukkede dører
Stykket følger fire søstre, spilt av Amalie Sofie Fjørtoft Jensen, Anna Marie S. Nesheim, Ida Sofie Straume og Ingrid Vonen. Selve handlingene og dialogen mellom de fire er til tider svært utflytende, og det er vanskelig å være helt sikker på sannhetsgehalten i det man ser. Det meste synes heller å være et uttrykk for noe jentene i stykket sliter med å forstå om seg selv, om hverandre og om mannen i første etasje i huset.
«Noen av denne verdens mest ubegripelige og forferdelige handlinger foregår bak lukkede dører», skriver regissør Vera Krohn Svaleng i programmet for stykket.
Dagsaktuell tragedie
«Firkant» er skrevet av den norske dramatikeren og forfatteren Lene Therese Teigen i 2008. Stykket tematiseres ved at ofre for vold, overgrep, omsorgssvikt og tortur i dag har et svekket tilbud i det norske helsevesenet. Fra og med i år finnes kun to spesialiserte sentre for akkurat disse ofrene i Norge, etter at Nordlandssykehuset la ned sin enhet.
Traumer er vanskelige å behandle, og i det hele tatt å forstå. Tvilen man som publikummer sitter med under «Firkant», om det man ser og hører er noe som faktisk skjer, eller bare et produkt av en eller flere av karakterenes fantasi, er en tvil som mange ofre møter i den virkelige verden også.
Dette er med på å gjøre et stykke som allerede er vondt, enda verre. Det er vanskelig å tro på alt, men som tvilende blir du nesten som medskyldig å regne. Stykket har både humor og glimt i øyet, men det ubehagelige bakteppet og den skyldige tvilen er det som dominerer.
Som oppsummering kan man si at her har vi et viktig, vondt og velgjort teaterstykke som man absolutt bør få med seg. Stykket vises på Teaterscenen tirsdag 13., onsdag 14. og torsdag 15. mai klokken 20:00.
Les om stykket i programmet her.