I september 2012 ble manges drøm virkelighet, da Feministisk forum endelig var et faktum. Den gangen var de åtte studenter, og i dag består de av dobbelt så mange redaksjonsmedlemmer.
Jeg sitter henslengt i en av de kule stolene i foajeen på Chateau Neuf, og ser plutselig ei smilende jente komme imot meg. Det er Thea, og straks er også Hedda og Silje Mari på plass. Jeg trenger ikke stille mange spørsmål for å finne ut hvem de er, for disse jentene er engasjerte og elsker å prate om foreninga si. Det er lett å se at de er stolte over det de driver med.
Nytt studentmagasin
Annenhver uke samles de til redaksjonsmøte hvor de planlegger kommende arrangementer. I tillegg har de jevnlige magasinmøter. – I april kommer endelig første utgave av magasinet vårt, ”Føniks”. Hedda er redaktør, og forteller at de har jobbet med dette siden i høst. Fremover vil det komme ett agasin i semesteret, og tema for første utgave er ”feminismer”. – Med dette ønsker vi å gi folk en bedre forståelse av hva feminisme er ved å presentere ulike teorier. Magasinet vil inneholde skjønnlitteratur, artikler, leserinnlegg, samt faste spalter. – Føniks skal reflektere hele foreninga. Vi er politisk uavhengige, og ønsker å ha en bred definisjon av hva feminisme er. Jentene er veldig stolte av den første utgaven, og nevner blant annet Solveig Horne, Inga Marte Thorkildsen og Jørgen Lorentzen som bidragsytere. Det er også mange studentbidrag, og Hedda trekker frem Facebook-gruppa deres, hvor de merker stort engasjement. Der inviteres folk til å skrive, og å skape diskusjon. Slippfesten for magasinet er på Verkstedet 11.april, og de håper så mange som mulig tar turen. Arrangementet er kalt ”Femmes Fatales”, og fire av Oslos beste jente-DJ’er skal spille.
“Det er lett å tenke at dette er for jenter, men vi ønsker gjerne menns perspektiv.”
Fjerne fordommer
Feministisk forum er den eneste studentforeningen for feminisme i Norge, og er også den eneste med et studentmagasin for feminisme. De merker stort engasjement rundt temaene de tar opp, og skulle gjerne ønske at folk tar dette videre i andre byer. – Vi møter mange fordommer, og vil gjerne gjøre folk mer bevisste på hva feminisme er. Et eksempel på fordommer merket de når klistremerket med teksten ”Mannsdiskriminering + demonisering av menn + kvinnesjåvinisme + kvinnelige kjønnsprivilegier = feminisme i praksis” var klistret på plakatene for arrangementet ”Mannens abort”. – Selv om det er synd at noen tenker sånn om feminisme, var det jo litt komisk når dette ble klistret på akkurat dette arrangementet. De sier det er både jenter og gutter som deltar på arrangementene, og på ”Mannens abort” var det omtrent like mange av begge kjønn. – Vi føler oss virkelig ikke som mannshatere, heller tvert imot, ler jentene, og legger til at det er overraskende mange streite jenter i redaksjonen. Det er også to menn der, som har vært med siden oppstarten. Så her er det altså plass til alle, og de vil gjerne ha med flere av det motsatte kjønn. – Det er lett å tenke at dette er for jenter, men vi ønsker gjerne menns perspektiv. Jentene sier også at de ønsker mer mangfold, for å på den måten kunne nå ut til flere. De ønsker å skrive artikler i andre fagretninger, og kunne blant annet tenke seg flere med realfagsbakgrunn.
Stort engasjement
Det har vært stor oppslutning om arrangementene, og på foredraget ”Kjønnet barndom” hadde de 123 besøkende i Lillesalen. – Det var stappfullt, og var nok egentlig ikke helt lovlig, ler jentene. På arrangementene har de også erfart at det kommer en del eldre mennesker, og ikke bare studenter. – På ”Kjønnet barndom” var det mange foreldre som kom og hørte på. Dette viser at feminisme er noe som trengs og som folk bryr seg om, sier jentene. – Vi ønsker å tilby en debattarena hvor vi har lagt til grunn at vi er feminister, men at det er greit å være uenige, og at vi kan diskutere viktige temaer og komme frem til ting.
Forumet har også prøvd seg på en mer uformell møteplass, nemlig feministisk fredagspils. Dette ble arrangert én gang, og sammen med Kvinnefronten og kulturtidskriftet Fett fylte de ”Revolver”. – Det er ikke alltid så lett å stille spørsmål i store forsamlinger, så dette kan være en bedre arena for dette, sier Silje Mari.
Så hva skjer fremover?
– Denne våren har vi totalt fire egne arrangementer. Det neste, som er torsdag 10.april, skal omhandle kvinner i jazz, da det er få kvinner som driver med dette i dag. I juni skal de også ha et arrangement med kvinnegruppa Ottar, hvor Gail Dines kommer for å snakke. – Vil du høre om neste semester også? Spør jentene ivrig. Da skal de blant annet ha en samtalekveld om transpersoner, hvor de vil diskutere det juridiske overgrepet staten begår mot dem. Videre skal de ha debatt om hvilken farge feminisme egentlig har – er det forskjell mellom rød og blå feminisme? I november vil de ta opp temaet ”Hvordan skapes en voldtektsmann” og se på hvilke strukturer i samfunnet som gjør at enkelte ikke forstår at man har voldtatt noen. – Vi ønsker å få inn fagpersoner og skape en samtale rundt dette.
Bli aktiv
Jeg må til slutt spørre hva som kreves for å få lov til å være med i Feministisk forum. Må man kunne mye om temaet? – Det viktigste er at man er interessert, sier jentene, – Men selvfølgelig bør man kanskje ha tenkt litt på hva slags strukturer som finnes i samfunnet. Videre sier de at forumet alltid har plass til flere, og at det bare er å ta kontakt om man er interessert. – Når noen tar kontakt med oss, tar vi gjerne en prat med dem for å fortelle litt om hvordan vi jobber. Da får man mulighet til å stille spørsmål og se om dette er noe man har lyst til å bli med på. – Det har faktisk vært snakk om at vi skal få eget radioprogram på Radio Nova, men da trenger vi flere folk. – Kort oppsummert, en mannlig biolog med brennende engasjement for feminisme, samt at han har god radiostemme, hadde nok vært perfekt, ler Thea.
Jentene kunne pratet hele kvelden, og når jeg skryter av deres sterke engasjement, bryter Thea ut hvor stolt hun er og hvor mye de ønsker å spre dette. Vi avslutter med et sofabilde, og da vil også redaksjonsmedlem Trine, som satt i et annet møte, være med. Når jeg takker for praten og vender hjemover, merker jeg hvor godt det er å se hvor mye jentene brenner for det de gjør. Jeg håper og tror vi vil se mye til denne gjengen i årene som kommer.