Det begynte med et smell. Et smell som førte til at universet, slik vi kjenner og forstår det, ble dannet. Men egentlig forstår vi det ikke. Ikke alt. Ikke i nærheten av alt. Til og med noe så grunnleggende som tid. Spesielt noe så grunnleggende som tid. Vi lever i et firedimensjonalt univers, der vi kan kan påvirke hvor vi er i alle dimensjonene, unntatt den fjerde. Mandagens tema på Upopulær Aften var et spørsmål – tillater relativitetsteorien tidsreiser?
«Not only is the universe stranger than we imagine, it is stranger than we can imagine.» – Sir Arthur Eddington
Det begynte med stillheten. Stillheten, som måtte vike for en engasjert og, som det snart skulle vise seg, dyktig foredragsholder. Temaet er konseptuelt blant de vanskeligste man kjenner til. Selve relativitetsteorien er langt fra intuitiv, og når man i tillegg prøver å vri hodet rundt alle paradoksene reising i tid medfører, så skal det en god foreleser til for at publikum ikke skal falle ut ved første tegn til noe mer avansert enn en referanse til Doctor Who, og resignert begynne å lete etter nærmeste utgang. Heldigvis var det ingen som måtte forlate salen. Biblioteket forble fullt gjennom hele foredraget. Og ikke uten grunn. Men la oss ikke hoppe fram i tid.
«Philosophy [nature] is written in that great book which ever is before our eyes – I mean the universe – but we cannot understand it if we do not first learn the language and grasp the symbols in which it is written.» – Galileo Galilei
Professor Øyvind Grøn var tydelig langt inne på sitt fagområde, da han begynte å snakke om universets rare sider. Det begynte enkelt. Et par historier relatert til dagens tema, kun avbrutt av publikums fnising av professorens små kommentarer, som han ikke nølte med å snike inn når han kunne. Etter det fulgte vanskeligere temaer. Relativitetsteori. Både den spesielle og generelle. Hvordan ting oppfører seg når man nærmer seg lysets hastighet. Tvillingsparadokset. Tachyoner. Hva ville skje hvis man kunne reise raskere enn lys. Kausalitetsparadokset. Hvert tema ble forklart med metaforer, illustrasjoner og – i noen tilfeller – matematiske formler. Ingen i salen turte å miste konsentrasjonen. Lyden av et rom fylt med mennesker som ikke hadde lyst å miste et eneste ord; det eneste som kunne høres nå var foredragholderens beherskede og klare stemme. Han kan dette. Han brenner for å få vite mer om dette. Denne kvelden prøvde han å smitte andre med sin entusiasme.
«Human beings make life so interesting. Do you know, that in a universe so full of wonders, they have managed to invent boredom? Quite astonishing…» – Terry Pratchett, Hogfather
Å vurdere om han lyktes med det eller ikke blir opp til hver enkelt, men etter stemningen i salen og antallet gode spørsmål som ble stilt etter foredraget å dømme, var det mange som lot seg inspirere. Hvorfor skulle de ikke gjøre det? Foredraget ble holdt på et høyt nivå, og når grensen mellom science fiction og realiteten begynner å bli utydelig, så begynner man å drømme. Utforskeren i oss lengter etter stjernene; den nysgjerrige delen av oss har lyst å se, og kanskje til og med påvirke, både framtiden og fortiden. Er det i det hele tatt mulig? Å svare på det spørsmålet uten å sitere nærmest hele foredraget blir urettferdig, fordi selv om jeg kan gjøre det i én setning – «så vidt vi vet, er det i teorien ikke helt umulig» – så er det så mange «men…» der. For 100 år siden trodde man at universet fulgte Newton sin bevegelseslov, og at det var alt det var. Nå vet vi hvor langt unna man da var fra å vite hvordan det virkelig er. Hvor langt unna er vi nå?
Upopulær Aften er en serie av foredrag som arrangeres hver mandag i biblioteket. Foredragene omhandler forskjellige temaer. Fra fysikk, som i dette tilfelle, til religion eller kultur. Neste Upopulær Aften omhandler K-pop. Resten av programmet kan du finne på programsiden til Det Norske Studentersamfund.