Regimet

Bandet 22 skal snart på scenen. Jeg står lent mot et gjerde, har fått beskjed om å ikke røre noe. Så jeg holder meg der bak, mens jeg studerer han som får lov til å røre. Han vet hva han gjør, lytter og skrur på knotter på samme tid. Jeg prøver å forstå, men har raskt innsett at han vet best: Det var en god idé å ikke la meg røre.

Mange foreninger på Det Norske Studentersamfund bruker risikofri praksis som et lokkemiddel for studenter sultne på å teste ut det de kan. Regimet er akkurat en slik forening. Dette er foreningen som er på alle konsertene, debattene og festene. Men ikke bare for lek og moro skyld, det er nemlig de som sitter bak i lokalet og skyver på spakene på et forvirrende stort miksebord. Uten teknikergruppen ville de fleste konserter minnet om en stusselig bandøvelse i skolens gymsal. Jørgen heter han, han som får lov til å røre. Han er med i styret i Regimet, og er dreven. Han bruker mye tid på nettopp dette, å styre lyden på arrangementer på Chateau Neuf. Det stresser meg at han er så flink, jeg som trodde alle kunne gjøre det de ville i DNS. Er denne foreningen kun for de mest drevne? Jeg må ta en rolig ettermiddag i Glassbaren med lederen av Regimet, Tara, for å få oppklart dette.

«Vi tilbyr kult utstyr og mange scener å øve seg på. Og tabber du deg ut vil vi fortsatt ha deg.»

– Medlemmene våre har en bratt læringskurve. De fleste kan litt fra før, men vi kurser godt, og de lærer alt de må kunne. Det er fullt mulig å starte fra scratch, så lenge man er interessert i å lære, forklarer Tara, som er spesialisert innen lys. Heldigvis finnes det lettere steder å begynne enn de store konsertene i Storsalen, man prøver seg først med små, enkle konserter og debatter.

– Man må bare bli kastet uti det. Det er her man kan prøve seg frem uten konsekvenser. Den virkelige verden er ikke slik. Du kan ikke spasere inn på Nationaltheatret og si «Hei, lær meg å styre lyset». Vi tilbyr kult utstyr og mange scener å øve seg på. Og tabber du deg ut vil vi fortsatt ha deg.

Når man har lært litt om både lyd og lys, er det vanlig å velge hva man ønsker å fortsette med. Men ingen blir stoppet om de ønsker å lære begge deler.
– Regimet består av folk om er villige til å lære bort. Og så har vi kurs med teknisk ansvarlig på huset.

De aktive på DNS er som en stor vennegjeng som driver et studenthus sammen. Slik er det innad i Regimet også.
– Vi er gode venner. Vi har de kuleste nachspielene og vi inkluderer alle de nye, kommenterer Tara med et smil.
– og så drar vi selvfølgelig på hytteturer, og slikt som alle foreningene gjør. Det er tydelig at det er mange historier hun ikke vil fortelle.

Jeg tenker tilbake på Jørgen. Tara fortalte at han er selvlært. Ingen dyr langvarig skole for å komme dit han er i dag, bare engasjement og trening. Og mange, mange konserter.

_____________________________________________________________________________________

Se også andre artikler fra tidligere foreningsbesøk:
BokCaféen – «Lavkultur i BokCaféen»
Tappetårnet – «Raising the bar»
Introduksjon – «En aktivs bekjennelser»