Are Kalvø, et sted over førti, Norges 56. morsomste mann. Forrige uke var han nummer 57, men han er stolt over å ha klatret oppover listen. Onsdag kveld var han gjest under Vin & vinyl i Bokcafeen.
Vin & vinyl, ja; kultiverte mennesker som nipper til amaronerødvin, med dempet belysning og en grammofonplate som spraker i bakgrunnen. Og Kalvø, mannen som ser på vin som «alt går ned» og vinyl som noe gammelt. Øl og kassett derimot, det er mer Kalvø. Og popmusikk selvfølgelig – popmusikk får tydeligvis frem følelsene som sitter dypest inne i mannen. Frustrasjon over at «jeg vil ha en blå ballong» en gang var en hit. Forvirring over at det fantes en tid der «hva har du under blusen, Ruth» ble forbudt fordi den var for grov. Engasjement over troen på at menneskeheten beveger seg fremover – for det meste. (Ungdommen nå til dags vil alltid være ungdommen nå til dags.) I bunnen ligger Kalvøs syn på popmusikk; noe som ikke er tidløst. Om fem år vil de fantastiske sangene vi hører på i dag være ganske dårlige, om ti år vil vi ikke annerkjenne at vi hørte på dem. Og det er slik det skal være, popmusikk skal fungere best der og da. Og siden bli latterliggjort i en Bokcafé på Chateau Neuf mange, mange år senere.Når Kalvø snakker, er det stille i salen. Ingen vil gå glipp av et morsomt poeng, ingen sjekker mobilen, i frykt for å miste en sidekommentar om blodpølse eller orientering. Men når Are Kalvø trekker pusten, da er det ikke lenger stille. Da ler vi rått og brutalt, noen ganger så tårene renner. Og Are ler med oss. Han er jo tross alt Norges 56. morsomste mann.
For å avslutte på samme måte som Kalvø avsluttet – med et bevis på at det er fullt mulig å rime like dårlig på engelsk som på norsk: «I’m not an actor I’m not a star – And I don’t even have my own car»
Neste Vin&vinyl er onsdag 24. oktober. Snurr dine egne og andres vinylplater mens du nipper til det du vil nippe til, i koselig selskap. I Bokcaféen, i andre etasje på Chateau Neuf.
FOTO: Linn Seime Pettersen