Det Norske Studentersamfund fra 1813 til i dag

Studentersamfundet

Det Kongelige Fredriks Universitet ble åpnet i 1811 i Christiania, som det første av sitt slag i Norge. Man hadde imidlertid allerede en akademisk elite, som hadde fått sin utdannelse og sin akademiske oppdragelse ved andre universiteter i Nord-Europa. Her stod blant annet kulturen med Studentnasjoner sterkt. Det var fra den samme embetsmannsklassen de nye studentene til universitetet i Christiania kom fra og det var derfor kun et spørsmål om tid før man her i Oslo ville starte en studentnasjon tilsvarende de som fantes ved de andre Nordeuropeiske universitetene. Dette tok da heller ikke mer enn to år. Det Norske Studentersamfund ble stiftet den 2. oktober 1813.

Helt fra dets spede begynnelse spilte Universitetet en viktig nasjonsbyggende rolle her til lands. Studentersamfundet kom også til å bli en viktig arena for debatt innenfor alle felter av samfunnslivet.

I det 20. århundret og senere har Studentersamfundet holdt fast sin rolle som deltakerer i samfunnsdebatten. Studentersamfundet hadde sin storhetstid på 50- tallet og begrepet "Norges frieste talerstol", kom nettopp i denne perioden.

Studentersamfundet har gjennom sin rolle som talerør for studentene vært initiativtakere til en rekke utdanningsrelaterte institusjoner som for eksempel Studentskipnaden og Fjernundervisningen. Man har også fungert som rampe for mer kulturelle aktiviteter som for eksempel Tramteateret.

Tidligere ble formannen valgt på grunnlag av debatt- og foredragsprogrammet man presenterte for generalforsamlingen. Disse programmene var selvfølgelig preget av formannens politiske holdninger, men i de fleste tilfeller representerte styrene gjerne flere politiske grupperinger. Det var imidlertid slik at formannen ble valgt på generalforsamling og han/hun sto fritt til å velge sitt styre.

Den store aktiviteten i Studentersamfundet fortsatte også på 60- og 70- tallet. Debattene på Studentersamfundet hadde stor samfunnsmessig betydning og ble blant annet referert til i Dagbladet hver uke. Etter hvert ble programmene og de styrene som ble valgt så ensidig politiske, at man etter hvert besluttet å avstå fra å velge leder på grunnlag av program. Den store polariseringen på slutten av 70- tallet fjernet rett og slett Studentersamfundet fra sine potensielle medlemmer.

Etter lovendringer ved generalforsamlingen høsten 1998 velges ikke lenger kun lederen, men også de andre styremedlemmene. Halvparten av styrevervene velges hvert semester.

Dagens organisasjon er et resultat av en lang planlegging og prosjektering. For å øke aktivitetsnivåret og styrke Studentersamfundet i studentenes bevissthet ble det i 1993 lagt frem et forslag til en modell som en tretrinnsrakett. Trinn én på denne raketten var at Radio Nova skulle flytte fra sin kummerlige tilværelse på Kringsjå og ned til Chateau Neuf. For å gi plass til dette flyttet Studentersamfundet fra sine kontorer i 3. etasje og ned i kjelleren. Trinn to i planen var at man skulle åpne kjellerdrift med utelivsvirksomhet i kjellerlokalene Betong og Milliways. Trinn tre var at man skulle flytte en rekke tverrfakultære studentforeninger ned til Chateau Neuf.

Andre omorganiseringer som har funnet sted er at alle de tidligere utvalgene i Studentersamfundet, som Clubstyret, BokCaféen, Studentteateret, SKUM, Kulturutvalget m fl., er blitt egne foreninger med selvstendig styre og adskilt økonomi.

Studentersamfundet retter seg i dag primært mot studentene ved UiO, men også mot studenter ved andre lærersteder i Oslo.

191 år for en institusjon i Norge er en ganske anstendig alder og man har gjennom tidene ervervet seg en rekke tradisjoner og også noen små skatter. Studentersamfundet er eier av Norges største privateide boksamling som teller mer enn 16.000 bind, i tillegg til en rekke lydbånd, fotomateriale samt noe kunst av ymse slag. Studentersamfundet har også et stort arkiv hvor størsteparten er tilgjengelig i Riksarkivet.