At det er tid for sandaler og is, betyr likevel ikke at Det Norske Studentersamfund lukker dørene. Huset er åpent store deler av sommeren, og det er absolutt mulighet for å møte på både kjente og ukjente hos oss også i sommer, men til litt andre åpningstider.

Åpningstider sommeren 2013:

Mandag – Fredag: Vanlige åpningstider
Lørdag: fra 15.00-03.00
Søndag: Stengt

NB! I uke 28 og 29 (midt i juli) vil hele huset være stengt.

Uteserveringen vår i Betonghaven tar seg innmari godt ut i sola, og vi gleder oss til å nyte sommeren der, sammen med deg. God sommer!

Merk: Sommertidene gjelder fra 10.juni til 31.august.

Elegante galladeltakere. Foto: Bjørnar Berge, Studentenes Fotoklubb.

Galla er eleganse. Før solen går ned, er galla sprading over gulvet på høye hæler, mens kjolen løftes elegant slik at den ikke skal bli skitten. Galla er vakker posering foran fotoveggen og mingling med imponerende treffsikkerhet på komplimentene. Galla er treretters middag med medfølgende bordkavaler, taler og sanger.

Galla er vonde sko. Når solen har gått ned, er galla hemningsløs macarenadansing på sokkelesten.

“Broderånd” er ordet som gjentas. Studenter og broderånd.

Galla er grunnlovsfeiring. Når solen til slutt står opp igjen, har galla blitt til 17. mai. De siste tapre gjestene kan tusle ut i Betonghaven for hjemmelaget frokost med tilhørende soving på hverandres skuldre. Gallakjoler byttes ut med bunad, og man er klar for nedlegging av krans på Eidsvolls plass. Formand holder tale tre meter over bakken, balanserende på statuen av Wergeland. “Broderånd” er ordet som gjentas. Studenter og broderånd.

Formand holder tale ved Wergeland. Foto: Malene Bøyum

17. mai er å gå i tog. Den Norske Studentersamfunds delegasjon marsjerte nedover Karl Johan, samlet bak en ny, stor fane, før det ble poengtert at man ikke får lov til å gå i tog uten tillatelse.

Galla og 17. mai er fremfor alt feiring. Feiring av oss selv, av landet vårt, og av Studentersamfundet vårt. Og av broderånden som binder oss alle sammen.

Denne uken, i et studentersamfund like i nærheten.
Kun en håndfull ganger i verdenshistorien har det skjedd før.
Første gang var i London i 2005, og nå skjer det i Norge.
Alle seks Star Wars-filmer vises på ett digert lerret,
med Lucasfilm i ryggen.

Torsdag 23. og fredag 24. mai arrangeres norgeshistoriens største Star Wars-fest.
I løpet av to dager skal alle de seks Star Wars-filmene vises på et 11 meter bredt lerret i Storsalen på Chateau Neuf. Over 13 timer med film, og barer, konserter, kostymer, quiz og paneldebatt til å bryte opp filmskuingen, gir garvede fans muligheten til å oppleve favorittfilmen «in a big way» og nykommere til å få med seg et helt obligatorisk stykke filmhistorie.

Stormtroppene
Siden ideen tok form i desember, har en gruppe på ti studenter jobbet på spreng for å planlegge, koordinere og få på plass alt som må til for kjempearrangementet. Antallet frivillige arbeidere som har hjulpet til med stort og smått, og som kommer til å hjelpe til under gjennomføringen, er mildt sagt imponerende.

Mandag var frivillig arbeid under festen hovedtema for arrangørene. Festprogrammet er ambisiøst, og det trengs mange par hender for å dra det hele i land.

– Konsertforeningen Betong stiller med en produksjonsgruppe, og Tappetårnet bemanner samtlige barer på huset, samt en mobil bar i Storsalen. Teknikerne i Regimet hjelper til med alt det tekniske ved visningen og underholdningen, ramser primus motor Helene Aalborg opp. Fremdeles trengs det frivillige til å hjelpe til.

Bruker kraften
Mange krefter har vært med på å gjøre Star Wars-festen til en realitet. Et enormt antall plakater har blitt designet og hengt opp, 8 000 flyveblader har blitt delt ut, og forhandlingene med Lucasfilm, midt inne i Disneys oppkjøp, har vært utfordrende.

Men nå er det meste klart. Under første Star Wars-dag vises de tre første filmene i sagaen (den såkalte prequel’en), og en stor Star Wars-quiz arrangeres utpå kvelden, hvor fantasybutikken Outland stiller med passende premier. Fredag vises de klassiske filmene, singelaktuelle Eye Emma Jedi og Cosmic Delay spiller, og en paneldebatt arrangeres før siste film, «Star Wars – Return of the Jedi».

Filmekspertene Mikal Olsen Lerøen og Brita Cappelen Møystad er bekreftede deltakere. Festen etter fredagens filmvisning fortsetter for fullt i resten av bygget, med kantinemusikk fra Tatooine, fans, forfriskninger og festivitas. Alle ønskes velkomne, og kleskoden er helt åpen.

– Men vi håper at noen har lyst til å kle seg ut. Jeg har i alle fall spart siden desember for å få nok hår til en prinsesse Leia-sveis, forteller Helene Aalborg.

Uansett – måtte kraften være med dere!

Fullstendig program for arrangementet finner du HER.
Billettene får du kjøpt i billettluka på Studentersamfundet eller på billettservice.no.

Denne gangen har vi stilt våre ti kjappe spørsmål til Høyre-politikeren Torbjørn Røe Isaksen.

Navn: Torbjørn Røe Isaksen
Alder: 34
Yrke: Stortingspolitiker
Studium: Master i statsvitenskap

1. Hvorfor ble du med i Det Norske Studentersamfund?
Jeg og en kamerat flyttet til Oslo uten å kjenne så mange her. Vi bestemte oss for å lage en vennegjeng, slik som i Friends. Vi brukte DNS til å plukke ut hvem vi ville ha med i vennegjengen.

2. Hva gjorde du på DNS?
Jeg sto i baren i BokCafeen, hvor jeg serverte øl og laget toast. Jeg tror kanskje jeg var med i styret også. Og så hang jeg rundt på huset, gikk på onsdagsdebatt, upop, nachspiel og slikt.

3. Hva er DNS for deg?
En mulighet til å fylle studentlivet med noe mer enn fag. Chateau Neuf er et brutalt bygg med et overraskende stort hjerte. Og øl, røyk og pretensiøse diskusjoner.

4. Hvilket minne står sterkest hos deg fra tiden på DNS?
Folkene fra Radio Nova ville aldri gå når vi stengte BokCafeen, så jeg måtte alltid jage dem ut. Og så husker jeg spesielt godt én kveld. Det var gangfest, og BokCafeen var blitt et klinerom. Jeg kom inn, og så at jenten jeg likte klinte med en annen fyr. Han er nå TV-kjendis. Det var vondt.

5. Hvilke tre ting var viktigst for deg i studietiden?
Selve studeringen, få nye venner og de lange somrene.

6. Hvordan var du som person på den tiden?
Relativt omgjengelig, litt rar, en typisk A4-student. Jeg ble kastet ut av en kollokviegruppe fordi jeg aldri dukket opp. Men jeg syslet med planer om å ta over verden, så det fikk førsteprioritet.

7. Hva lærte du på DNS, som du har hatt mest utbytte av?
Lage toast og helt alright kaffe latte. Og forskjellen mellom ølfluer og bananfluer.

8. Når var du på DNS sist?
Jeg var med på onsdagsdebatten med Kulturutvalget for noen måneder siden. I årene etter studiene pleide jeg og noen kompiser ofte å henge i Betonghaven.

9. Når slutter kvelden for deg?
Når jeg er trøtt og ikke orker mer. Jeg er med på nachspielet, men ikke nachspielet etter nachspielet. Men jeg er redd for å gå glipp av noe om jeg går hjem.

10. Var du en skippertaksstudent?
Ja, som de fleste andre studenter.

 _________________________________________________________________

Se også flere intervjuer i denne nettseiren:
Tidligere formand og nåværende stjerneadvokat John Christian Elden
Tidligere telefonsnylter og nåværende humorist Harald Eia

16. mai er de så gla’ i …
Studentene har moro fra kveld til morgen 16. til 17. mai. Når studenter i alle aldre møtes for å feire grunnloven, gjør de det dagen før kongefamilien går ut på balkongen for å vinke.
Studentene har lange tradisjoner med å feire Norges grunnlov, som jo er nesten like gammel som Studentersamfundet selv. Fra Torgslaget i 1829 og den første offisielle 17. mai-talen av Henrik Wergeland har livstidsstudenter i hovedstaden vært aktive i grunnlovsfeiringen. Også i årets markering vil studentene feire landet som har hjulpet dem gjennom studiene.
– Dette er vårens høydepunkt! Vi stiller, tradisjonen tro, opp i barnetoget, etter frokost og formandens tale ved Wergeland-statuen, forteller foreningsansvarlig Tobias Vidarssønn Langhoff.
Men feiringen starter på ingen måte der.

Dagen før dagen
16. mai, klokken 18:13, møtes studentene til storslått feiring av grunnloven, for å minnes Studentersamfundets etableringsår.
Langhoff, som sitter med hovedansvaret for studentenes markering, gleder seg til å få på seg finstasen.
– Det er selvfølgelig kjole og hvitt, forteller han.
– Men siden dette dreier seg om studenter, er det det fineste man har i skapet som gjelder. Livkjole eller bunad, eller fotsid kjole for jentene, er selvølgelig best, men det er lov til å komme i dress også, så lenge man husker på alle studentordener.

Jubeldag
Nytt av året er Studentersamfundets jubileumsfane, som studentene vil gå bak når de en gang kommer seg til barnetoget i Sentrum. Fram til da, opplyser Langhoff, er det samme suksessoppskrift som tidligere år som gjelder.
– Det blir vårens høydepunkt på den gode, gamle måten. Det blir en storslagen middag, korsang, mange gjester fra inn- og utland, taler og full fest. Vi er glade i å feste, og dette kan vi, forteller han.
Representanter fra nordiske studentsamfunn, fornemme medlemmer av Det Norske Studentersamfund og øvrige kommer (kongehuset har dessverre takket nei, da de har en travel dag 17. mai).
Selv om festdagen nærmer seg med stormskritt, forteller Langhoff at han fortsatt har noen åpninger for etterslengere.
Hvis du tar kontakt med galla@studentersamfundet.no, er det førstemann til mølla.

Forestillingen «Havet» dreier seg i korte trekk om en liten monokultur ved kysten et eller annet sted. Et krigsskip forliser, og en soldat vender ikke hjem i live. Hendelsen får økonomiske og sosiale konsekvenser for det lille samfunnet.

Forholdet menneskene har til naturen later nærmest til å være opphørt, og i deres egne omgivelser kan det kan se ut til at alt vann er borte. Hva vil skje hvis også oljen tar slutt? Finnes det mer på bunnen av havet? Deres kulturelle identitet er sannsynligvis på avveie, og de tyr til uvante midler for å gjenopprette balansen. Hvor skal de lete? Hvor kan de legge på svøm? Og hvor lenge kan et menneske overleve uten vann?

Forestillingens produsent, Guro Flaarønning, forteller at prosessen begynte allerede i slutten av januar. I månedene frem mot mai har teateret arbeidet med dramaturgi og visuelt utrykk for å tydeliggjøre at redselen for havet kan være et bilde på uvitenhet og fremmedfrykt.

«Havet» (The Sea), er skrevet av den engelske dramatikeren Edward Bond. Opprinnelig ble stykket skrevet og produsert for Royal Court Theatre i 1973, men nå har det altså funnet veien til Teater Neuf og Teatersalen. Det er fristende å tro at vann vil være et viktig element når forestillingen har premiere førstkommende søndag, men Guro lover at publikum også kan forvente seg å se et uttørket landskap hvor havet er et ukjent og uoversiktlig element.

Skjermbilde fra teaseren til teaterforestillingen «Havet».

Forestillingen spilles på Teaterscenen på Chateau Neuf 5. mai kl. 17:00,
og 6. og 7. mai kl. 19:00. Billetter koster 50,-/70,- og kan kjøpes i døra
eller bestilles på havet.billett@gmail.com.

Sjekk ut teaser til forestillingen HER
Eller forestillingens Facebook-arrangementet HER

Denne gangen har vi stilt våre ti kjappe spørsmål til humoristen og TV-produsenten Harald Eia.

Navn: Harald Eia
Alder: 47
Yrke: TV-produsent
Studie: Sosiologi. Cand. polit.

1. Hvorfor ble du med i Det Norske Studentersamfund?
Sammen med to kompiser hadde jeg startet et band: «Tredj Minst I Klassen». Vi var ikke veldig flinke til spille, ganske dårlige, egentlig. Men vi trengte en scene hvor vi kunne ha vår konsertdebut så vi kunne komme i gang med karrieren. En i bandet kom på følgende idé: I stedet for å vente på å bli plukket opp av en konsertarrangør, kan vi heller begynne som konsertarrangører sjøl. På den måten kan vi arrangere vår egen konsert. Derfor ble vi med i DNS. På første og beste studentarrangement hadde vi vår debut. Vi spilte elendig. Og karrieren tok aldri av. Men da var vi med i DNS, og likte oss der.

2. Hva gjorde du på DNS?
Arrangerte en del fester. Lånte kontorene og ringte til kjæresten min som studerte i Frankrike. Det ble en voldsom telefonregning. Unnskyld.

3. Hva er DNS for deg?
Et sted man kunne ha nøkler til og gå til når man ville. Som en slags studentklubb sånn som jeg hadde sett på amerikanske collegefilmer (senest i The Social Network).

4. Hvilket minne står sterkest hos deg fra tiden på DNS?
Intimkonserten Ole Paus hadde for oss inne i klubblokalene. Jeg trodde nesten ingen var så hyggelige og greie. Etterpå trodde jeg det var noe jeg hadde drømt. Og at det var så lett å få tak i flipperspill. Jeg trodde man trengte et slags løyve eller noe. Men neida.

5. Hvilke tre ting var viktigst for deg i studietiden?
Få gode karakterer og bli best. Bli et klokt og interessant menneske. Finne en måte å bli rik og berømt på.

6. Hvordan var du som person på den tiden?
En blid, men litt slitsom type.

7. Hva lærte du på DNS, som du har hatt mest utbytte av?
At det er ganske lett å få til ting hvis man allierer seg med andre.

8. Når var du på DNS sist?
Jeg gjetter på 1990.

9. Når slutter kvelden for deg?
Når vinninga går opp i spinninga. Som oftest skjer det ca kl 03.00.

10. Var du en skippertaksstudent?
Nei. Skulle gjerne vært det. Men jeg var ikke begavet nok til å være det. Jeg leste jevnt og trutt. Jeg ville bli best. Men klarte ikke alltid det. Langt ifra.

 _________________________________________________________________

Se også første sak i denne nettseiren, hvor vi tok en prat med tidligere formand, og nåværende stjerneadvokat John Christian Elden.

For praktisk informasjon og påmelding, klikk her.

Husk at det er et begrenset antall billetter, så ikke nøl med å skaffe Dem en plass ved bordet. For de som ikke vil være med på middagen vil vi minne om at arrangementet i Universitetets Aula er gratis og åpent for alle interesserte.

Vennlig hilsen,
Grisefestkomiteen

Denne gangen har vi stilt våre ti kjappe spørsmål til stjerneadvokaten John Christian Elden.

Navn: John Christian Elden
Alder: 45 år
Yrke: Stjerneadvokat
Studie: Jusstudent fra 1988 til 1991

1. Hvorfor ble du med i Det Norske Studentersamfund?
- Vi satte alle kluter inn for å skifte ut Rød front-styret som hadde regjert i mange år,  og lyktes!

2. Hva gjorde du på DNS?
- Jeg var viceformand ett semester og formand i to semestre.

3. Hva er DNS for deg?
- Et godt minne både fra sosiale arrangementer og spennende debatter. Det gav mangfold i studentlivet.

4. Hvilket minne står sterkest hos deg fra tiden på DNS?
- Da vi fikk lederartikkel i Tønsberg Blad, som var skeptisk til at vi arrangerte den første sexhusfesten, men også debattmøtet vi hadde med Elie Wiesel som innleder.

5. Hvilke tre ting var viktigst for deg i studietiden?
- Å bli ferdig, ha det gøy og lære noe underveis.

6. Hvordan var du som person på den tiden?
- Litt mer nerdete enn nå … Tror jeg.

7. Hva lærte du på DNS, som du har hatt mest utbytte av?
- Debattkunsten, evnen til å komme med kjappe replikker, og å tenke raskt.

8. Når var du på DNS sist?
- Jeg var innleder under en voldtektsdebatt for et par år siden.

9. Når slutter kvelden for deg?
- Det kommer an på hva jeg må ha klart til dagen etter. Normalt prøver jeg å være i seng før midtnatt, og er heller på kontoret kl 6 om morgenen.

10. Var du en skippertaksstudent?
- JA! Utvilsomt.

Gærne forskere serverte blå væske i glasset. Foto: Glenruben Engen Larsen/Studentenes Fotoklubb

Oslos studentforeninger hadde krøpet ut av sine vante miljøer og hus, og samlet seg på Chateau Neuf for å sette siste hånd på verket før kveldens festligheter kunne begynne. Tjue barer med tjue ulike konsepter begynte å ta form idet klokken nærmet seg ni og dørene var i ferd med å åpnes. Det som kunne se ut som et lystig samarbeid om å lage én stor fest, var i virkeligheten en intens konkurranse om å lage den mest gjennomførte baren. Dekorasjon, kostyme, musikk, underholdning – ingenting var tilfeldig. Til og med barmenyene var skreddersydd for å passe kveldens temaer.

Møbelhuset IKEA kunne for anledningen tilby noe annet enn Billy-bokhyller…

Verdensrommet var godt representert med en egen Space-bar. Foto: Glenruben Engen Larsen/Studentenes Fotoklubb

Resultatet ble en eneste stor labyrint av barer – alt fra fengselscella til B-gjengen, til et disco i Betong eller Basketfest i biblioteket. På teaterscenen kunne man møte på gærne forskere som serverte blå og skummel væske i glasset, mens de grønne drinkene ble servert av 20-tallets Flapperjenter i BokCaféen. Møbelhuset IKEA kunne for anledningen tilby noe annet enn Billy-bokhyller, den glade gjengen i den hillbillyinspirerte baren bød på rutete skjorter og Dolly Parton, og en BAR-neskole var også på plass, naturligvis. For å nevne noe. Fysikkforeningen vant prisen for beste bar,  med sin «Space bar» – en detaljert blanding av astronauter, verdensrom og Star Wars.

Superfamily i Betong. Foto: Elisabeth Gripsrud/Studentenes Fotoklubb

For de som trengte en pause fra å hoppe fra bar til bar, kunne kveldens program også by på hopping foran scenen i Betong, til Superfamilys fengende musikk.

Utover kvelden ble huset fylt opp av byens studenter, og etter hvert som kvelden nærmet seg slutten, var stemningen like god som den bør være når Det Norske Studentersamfund åpner dørene og byr opp til helhusfest.

”Det blir, som alltid, legendarisk,” lovet vi på forhånd. Og legendarisk, dét ble det.

Vi har lagt med et lite knippe bilder tatt av Studentenes Fotoklubb. For mer bilder kan du sjekke ut Studentenes Fotoklubb på flickr, eller like oss på Facebook.