Torsdag 7. februar viser vi filmen som var bannet i England i over 30 år og som måtte sensurers med over 30 minutter hvis den skulle bli vist i USA. Filmen det er snakk om er selvfølgelig Tod Brownings Freaks fra 1932. Det ble laget minst 3 forskjellige avslutninger før de mest konservative statene sa seg villig til å vise filmen. Da den endelig kom ut begynte produsentene nesten å lure på om de skulle latt være. Reaksjonene var voldsomme og filmen ble en kommersiell fiasko. Brownings skulle få kjenne konsekvensene av å lage usmakelig film på kroppen da han fikk store vansker med å skaffe seg jobb etter premieren. I dag er filmen blitt en kultklassiker og er for lengst tatt inn i varmen i kongressbiblioteket.
Det var ikke selve handlingen som gjorde filmen så kontroversiell, men castingen. Browning tok seg ikke bryet med sminking og filmtriks når det allerede fantes dyktige skuespillere ferdig til filming. Ideen bak prosjektet var at man skulle lage en horrorfilm hvor alt var ekte. I filmen vår vi får møte skjeggete damer, tvekjønnede, siamesiske tvillinger, ”pinheads”, noen uten bein, noen uten armer og noen med verken eller. Men dette ble altså for mye for det betalende amerikanske publikum og det tok 30 år før filmen igjen ble vist offentlig etter premieren i 1932.
Historien er i grunn ganske så søt, og har en fin moral. Vi møter en gruppe vanskapninger i et omreisende sirkus der dvergen Hans blir forelsket i sirkusets vakre, men normalt høye trapeserinne Cleopatra . Hun blir like forelsket i pengene hans og sier ja til å gifte seg med han. Problemene oppstår når Cleopatra prøver å forgifte Hans for å få tak i arven slik at hun og muskelmann-elskeren hennes kan leve lykkelig i alle sine dager. Freaks-vennene til Hans finner ut av de mørke planene til Cleopatra og velger å ta saken i egne hender. Horrorfilmen utvikler seg til å bli en hyggelig liten historie om hvordan det er det indre i oss som teller og at skjønnhet kommer an på hvilket øye som ser.
Siv Heimdal
