Språkfilosofen Wittgenstein var en ruvende personlighet i akademia etter krigen. Han ga avkall på sin enorme arv og rådet studenter til å jobbe på fabrikker istedenfor å studere filosofi. På 60-70 tallet var det nesten umulig å ha en filosofisk diskusjon uten å lure på hva Wittgenstein ville ha sagt. I dag er han en kuriøs figur det nesten er akademisk selvmord å forske på. Hva skjedde? Og hva skyldes det at flere av begrepene han fant opp, som ”språkspill” og ”livsverden”, lever sitt eget liv utenfor filosofien? Magnus Aardal vil fortelle om Wittgenstein, hans ideer og svare på om hvorvidt vi bør lese ham.
